Friedman vs human; sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

I mitt forrige innlegg reflekterte jeg rundt kunstig intelligens og hvorvidt markedsførere bør være redde for at en KI skal ta jobbene våre. Konklusjonen får du lese selv, men i innlegget stilte jeg et spørsmål rundt hvordan vi inkorporerer KI inn i våre arbeidsprosesser, og hvor den menneskelige komponenten vil bli av i en verden drevet av metrics og data. Dette leder meg inn på temaet for dagens innlegg; sosiale konsekvenser ved kunstig intelligens.

2020 har vært en rekordår for netthandel. Ikke rart med tanke på at mesteparten av verdens befolkning har blitt fortalt at de skal holde seg hjemme. Og mens vi har sittet på hjemmekontorene våre og bestilt pakker så har lagerarbeidere gått på jobb og levert varene, akkurat som i 2019. Nylig har netthandel-giganten amazon inntatt Sverige. Dette bringer en debatt som har har pågått i USA markant nærmere våre grenser. Amazon er en anomali når det kommer til megabedrifter; at verdens nest største bedrift kan ha en omsetningsvekst på 21% i 2019 er uhørt (noe de forøvrig er på vei til å slå når tallene fra 2020 kommer på bordet). Amazon har muliggjort dette delvis gjennom målrettet bruk av algoritmer, big data og kunstig intelligens. Hvordan amazon jobber med disse verktøyene er såpass interessant at det er verdt et eget blogginnlegg, men i dag vil jeg kun bruke dem som et eksempel på et metric fokus. Hva mener jeg med metric fokus? Amazon er et eksempel på et selskap som i mange år har jobbet målrettet med bruk av data. Ta som eksempel deres anbefalingsalgoritme. Den fungerer ved at amazon samler informasjon om deg som kunde og gir deg anbefalinger på produkter de tror du vil kjøpe basert på hva lignende profiler har kjøpt tidligere. Over tid klarer de å gjøre veldig gode gjetninger på hva du vil like, og derav øke konverteringer. Slike smarte systemer gjennomsyrer hele organisasjonen til amazon, fra de heldigitale tjenestene til de fysiske.

Amazon Fulfillment Centres

For en arbeider på et av amazons fulfillment centers oppleves nok dette metric fokuset litt annerledes enn for utviklerne som lager systemene; de er nemlig en del av det. Amazons fulfillment centers er et krysningspunkt der mennesker og teknologi møtes. Sett utenfra så kan dette se ut som et svært imponerende system der de tar i bruk innovative løsninger for å oppnå produktivitet ingen har sett maken til. Men, denne produktiviteten har en bakside. For jo mer fokus på produktivitet (og profitt) desto mindre fokus på menneskene bak produktiviteten. Amazon er nok dessverre ikke å ansees som best i klassen når det kommer til arbeidsforholdene på deres fulfillment centers Det finnes et drøss med uttalelser fra arbeiderne på disse sentrene som ikke putter amazon i et veldig godt lys. I denne artikkelen fra The Guardian skriver en tidligere ansatt i New York at; “jeg er ingen robot”, mens hun fordømmer amazon for forferdelige arbeidsforhold. Hennes jobb er å inspisere/skanne pakker på et transportbånd, 1800 i timen, 30 per minutt, 2 sekunder per pakke. Videre forklarer hun at de har 2 pauser på 15 minutter hver dag, inkludert toalettpauser. Om man ikke når målene sine, tar for lange pauser eller på andre måter avviker fra prosedyren kan man få en anmerkning. I følge kvinnen fra artikkelen så kan 2-3 anmerkninger bety at du får sparken. Med slikt press for å levere på sine metrics er det kanskje ikke så rart at vi kan lese om amazon arbeidere i England som tisser i flasker for å ikke miste jobben

Fremtidens arbeid

Er det slik fremtiden ser ut? Amazon blir heiet frem av mange som en skinnende eksempel på hvordan organisasjoner bør utnytte nye teknologier. Kan det være en fare for at et for sterkt fokus på performance vil lede oss til en arbeidsfremtid der vår minste lille adferd blir registrert, målt og styrt av en kunstig intelligens? En kunstig intelligens med et mål; øke profitt. I 1970 skrev Nobelprisvinner i økonomi Milton Friedman følgende i et innlegg til The New York Times Magasine; 

“There is one and only one social responsibility of business–to use its resources and engage in activities designed to increase its profits so long as it stays within the rules of the game, which is to say, engages in open and free competition without deception or fraud.”

Se for deg selv at man tar en kunstig intelligens og trener den med teoriene til Friedmann. Vi forteller den at dens eneste funksjon var å øke profitt, så langt den ikke brøt reglene til “spillet”. Antageligvis ville man nok kunne generert enorm profitt, men til hvilken kostnad? Og hvilke avgjørelser ville den tatt når man møtte gnisningspunktet profitt/menneskeverd? For meg kjennes dette ganske likt som debatten rundt de etiske dilemmaene vedrørende selvkjørende biler. Og hvorvidt bilen bør være programmert til å redde sjåføren eller fotgjengere i situasjoner der en ulykke ikke kan avverges. Hva som er det “riktige valget” får du vurdere selv, men det kan ihvertfall se ut som at Jeff Bezos sitter inne i bilen med en hånd på rattet.

-Petter

16 Replies to “Friedman vs human; sosiale konsekvenser av kunstig intelligens”

  1. Pingback: HP Servis
  2. Pingback: hp sunucu servis
  3. Pingback: world market url
  4. Pingback: goût de diamants
  5. Pingback: CHEE TING
  6. Pingback: Tile Installer

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *