All Gas No Brakes – En casestudie i effekten av filterbobler

Om du er en flittig bruker av Youtube og Instagram kan det hende du har hørt om en av 2020s mest interessante nykommere; “All Gas No Brakes” har i løpet av et knapt år klart å anskaffe nærmere 3 millioner abonnenter på tvers av de to plattformene. Konseptet er enkelt, en enslig reporter, Andrew Callaghan, i en campingbil på reise gjennom USA med et mål; la amerikanere bli hørt. Black Life Matters protesterProud Boys stevner, Flat-earth konferanser og alt imellom, ingen er for drøye for den 23 år gamle journalisten fra Seattle.  Utførelse, i likhet med konseptet, er enkel. Callaghan stiller minimalt med spørsmål og lar for det meste intervjuobjektene si hva de har på hjertet, uten særlig innvendinger. Tilnærmingsmåten, i kombinasjon med valg av locations gir oss et helt unikt innblikk inn i de mest aktuelle, ekstreme, og absurde gruppene i USA. 

Sjokkerende ekte

All Gas No Brakes innhold kan nok være sjokkerende for noen, men til tross for dette så belyser kanalen den enorme kløften som har vokst frem mellom landets høyre og venstre fløy. Det virker faktisk som stadig økende deler av den amerikanske befolkningen lever under forskjellige virkelighetsoppfatninger. Ironien i det hele er at All Gas No Brakes er et av et mindretall kanaler/medier i USA som ikke tar stilling til hvilken side som har “rett” og mens de viser frem det mange vil kategorisere som det verste av amerikansk polarisering så er deres følgere svært varierte. I et intervju med Vice News forklarer Callaghan at deres følgerskare er like divers som innholdet, og at både Proud Boys og Anarkister følger dem på Instagram/Youtube.

I motsetning til All Gas No Brakes så har resten av det amerikanske mediekonsumet vendt i en annen, mer forstyrrende retning. Oppblomstringen av sosiale medier har nemlig gitt en uønsket effekt; digitale filterbobler. Hva er en digital filterboble spør du? Filterboblene er en bi-effekt av digitale platformers forretningsmodeller, som er basert på reklame. La oss ta Facebook som et eksempel. For å holde deg mer engasjert benytter de en algoritme kalt Edgerank, den favoriserer enkelte sider basert på hva som passer med deres digitale profil av deg, hensikten er å få deg til å bruke plattformen mer slik at de kan eksponere deg for flere forsøk på reklame. Effekten av dette er at vi blir anbefalt innhold likt det vi allerede har vist interesse for. På denne måten blir vi matet med mer av det vi vil ha, vi blir ikke eksponert for alternative synspunkter og digitale filterbobler skapes hvor man kan snakke med likesinnede uten fare for uenighet. (Krokan, 2020 s.91)

Flat Earth Society

For de som ikke er kjent med Flat Earth Society (FES) fra før så kan jeg ta en kort oppsummering; dette er en gruppe mennesker som tror at jorden er flat og at det er en gigantisk konspirasjon for å dekke det opp. Jeg ville sterkt anbefalt å se på videoen uansett om du er kjent med FES eller ikke. FES er et klasseeksempel på hva som skjer når konspirasjonsteorier får flyte usjekket rundt i digitale filterbobler der ingen argumenterer i mot. I denne artikkelen fra CNN refererer de til en studie på 8000 voksne i USA, der sier 1 av 6 at de ikke er sikre på om jorden er rund. En lignende studie på 2000 voksne fra Brasil viste at 7% trodde det samme. Om disse tallene gir et virkelig bilde av hvor mange jorden rundt som tror på Flat Earth Theory skal jeg ikke si for sikkert. Men det vi kan si er at det i 2020 er færre mennesker som tror jorden er rund enn for 10 år siden. 

Stranger than fiction

Når man snakker om filterbobler kunne man trukket frem en rekke eksempler, konspirasjons gruppen Qanon er et annet eksempel på filterbobler gone wrong. Vi kan faktisk se så kort tid tilbake som for noen uker siden da en mobb sinte Trump supportere stormet den amerikanske kongressen under illusjonen om at valget var stjålet fra dem. Antageligvis kan vi nok gi filterbobler deler av skylden for den økte polariseringen ikke bare i amerikansk politikk, men også her i Europa der høyre-og venstreekstreme partier har fått mer og mer fotfeste mens de  moderate og sentriske stemmene forsvinner i all skrikingen. Jeg lurer også på om den nylige banningen av Donald Trump fra twitter, samt den voksende konservative skepsisen til det de mener er liberalt styrte plattformer vil lede til en splittelse ikke bare i hvilke filterbobler vi befinner oss i, men hvilke plattform som benyttes. Uansett så mener jeg  at plattformene har et ansvar for å forsyne oss med en balansert syn av verden, i hvert fall når de får tjene seg søkkrike på vår data. Til de tar den utfordringen så vil jeg nok fortsette å følge med på All Gas No Brakes, for selv om filterbobler er et seriøst problem så tror jeg vi alle har godt av å le litt av hvor latterlige verden vi lever i faktisk er.

-Petter

Kilder:

Krokan, Arne. 2020. Det friksjonsfrie samfunn. 1 Utgave, 3. Capplen Damm AS

https://www.youtube.com/channel/UCtqxG9IrHFU_ID1khGvx9sA (All Gas No Brakes youtube kanal)

https://edition.cnn.com/2019/11/16/us/flat-earth-conference-conspiracy-theories-scli-intl/index.html

2 Replies to “All Gas No Brakes – En casestudie i effekten av filterbobler”

  1. Hei Petter!

    Dette var et flott innlegg 😀 Først og fremst skriver du veldig engasjerende og det var spennende å lese innlegget. Du har med mange gode eksempler som forklarer hvordan filterbobler og ekkokamre fungerer. Flott at du også har vist til videoer, som du også har gjort i et tidligere innlegg. Du har dessuten også en rød tråd gjennom hele innlegget og avslutningsvis drøfter du rundt eksemplene du har trukket frem. Helt topp!

    Godt skrevet Petter!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *