Kan en “dult” få oss til å leve mer bærekraftig?

Nei, jeg mener ikke at vi faktisk skal dytte de som ikke lever bærekraftig, selv om ideen kan være underholdene. Teorien om dulting bygger på tanken at vi mennesker ikke er rasjonelle beslutningstagere. Og at for at vi skal ta de riktige valgene så trenger vi gi en liten dult i riktig retning.  Dulting, eller “nudging” på engelsk kommer fra adferdsøkonomi. Et eksempel kan være å bytte ut sjokoladene ved kassa i butikken med frukt, på denne måten får vi et lite dult i retningen av å spise mer sunt. Et viktig poeng er at dulting ikke handler om å begrense antall valg, men heller om å fremme visse valg som er mer bærekraftig, eller bedre på en annen måte. Dulting vil være et viktig verktøy for bedrifter, for det viser seg at selv om vi forbrukere sier at vi ønsker mer bærekraftige produkter, så gjenspeiler det seg ikke helt i kassalappen. Dette er ikke nyheter, vi vet  fra før at når det kommer til bærekraft så finnes det ofte et gap mellom holdning og handling. Kanskje dulting kan få oss til å leve mer bærekraftig? (Magma, 2020)

For det meste så har ikke folk tid, motivasjonen, eller ressurser til å bevisst reflektere over alle sine valg. Effekten av dette er at mange valg og atferder er resultatet av relativt automatiske prosesser og regler. Disse reglene blir kalt i heuristikk i faglitteraturen. For eksempel, vi antar at ting det er lite av er bra. Eller når vi er usikre på hva vi bør gjøre så ser vi til andre for hjelp. Dette kommer fra det faktum at vi mennesker er kognitivt late, logisk nok, det ville vært lite effektivt å tenke over alle valgene vi tar i løpet av en dag. I tillegg så krever beslutningsstagning mye energi. Derfor reserverer vi energien til å ta de viktige valgene.

Dette blir beskrevet av Daniel Kahneman i hans bok Thinking, Fast and Slow. Her forklarer han teorien om system 1 og 2. Hjernen vår er for det meste i system 1, som jeg beskrev ovenfor. Her tas avgjørelser nærmest automatisk, basert ut fra preferanser eller enkelt tilgjengelig informasjon. Se for deg at du skal ta ut kontanter i en minibank. Foran deg ser du to minibanker, den ene med 3 mennesker foran i kø. Den andre står det ingen. Du vil automatisk stille deg i køen til den første der det står mennesker siden du antar at det er noe galt med den andre. Slike avgjørelser er det som tas i system 1, og det er her vi kan med bruk av dulting påvirke atferd i riktig retning. I system 2 så tar vi bevisste valg, om du skal kjøpe deg ny bil for eksempel, du vil se nøye på forskjellige alternativer før du tar et valg som passer dine preferanser, ikke gjette som du gjorde foran minibanken.

Så hvordan skal dette hjelpe oss leve mer bærekraftig? En måte kunne vært gjennom å sette det bærekraftige valget som standardvalg. Netthandel for eksempel, om det var automatisk huket av for klima kompensering når du kjøpte flybilletter, i stedet for at man aktivt må huke av for å gjøre det. Slik utnytter vi vår latskap til det godes formål. Et annet eksempel er løsninger i butikk som beskrevet innledningsvis, fordelaktig hylleplass for bærekraftige produkter er et viktig steg mot å få oss til å velge bærekraftig oftere. Det vil være helt avgjørende for at bedrifter skal fortsette å tilby oss flere og bedre bærekraftige løsninger.

24 Replies to “Kan en “dult” få oss til å leve mer bærekraftig?”

  1. Pingback: Köp-Danmark-pass
  2. Pingback: 우리카지노
  3. Pingback: darkode market url
  4. Pingback: 메리트카지노
  5. Pingback: lenovo servis
  6. Pingback: home search
  7. Pingback: buy dumps
  8. Pingback: elo job
  9. Pingback: best site
  10. Pingback: Energy Rates
  11. Pingback: my link
  12. Pingback: home search

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *