Mentale barrierer for klimakommunikasjon – Hvordan å bryte gjennom dem?

I dette foredraget fra Stockholm Environmental Institute presenterer BI Professor Per Espen Stoknes en modell for mentale barrierer for klimakommunikasjon. Han stiller spørsmålet; “Are human beings inevitably short term?” Satt mer på spissen; gjør vår psykologi oss ikke i stand til å ta langsiktige valg, nødvendige for å forhindre katastrofale klimaendringer? Til Stoknes spørsmål blir det vanskelig å si noe annet en ja, vi mennesker er jo egentlig ikke så flinke til å tenke langsiktig. Men hvorfor har det seg? Og er det noe vi kan gjøre for å bryte gjennom disse mentale barrierene?

Use psychology for better climate communications | Citizens' Climate Lobby

Distanse: Når vi leser om tørke i Sør-Afrika, eller ekstremvær i USA så kan det virke veldig langt unna. Det samme gjelder om du tar for deg noe som skal skje i år 2100. Klimakommunikasjon skjer ofte på slike premisser, dette gjør det vanskeligere for oss å relatere til det som blir sagt. 

Dommedag: Mye av dagens klimakommunikasjon er fryktbasert, med forferdelige fremstillinger av en dystopisk fremtid. Denne konstante negative kommunikasjonen blir man fort lei, og den blir enkel å ignorere. Et poeng Stoknes kommer med er også at vi i vesten hvertfall er vant med slike budskap fra vår kristne historie. “Gjør de riktige tingene, eller så havner du i helvete” er ikke ukjent for oss, men det er ikke særlig effektiv kommunikasjon. Kanskje det forutsetter tro på en altseende kraft, eller noe i den retning.

Dissonans: Dissonans er et fenomen som beskriver en uoverensstemmelse mellom holdning og handling. Et relevant eksempel for klimakommunikasjon vil være en person som er veldig opptatt av miljøspørsmål, men fortsatt kjører fossilbil, spiser kjøtt hver dag og drar på ferieturer med langdistansefly flere ganger i året.. Utslipp reduseres ikke gjennom ønsketenkning, men gjennom faktiske endringer i handlingsmønstre.

Benektelse : Om man lever for lenge i et stadie av dissonans, så kan det føre til benektelse. Benektelse i denne kontekst kan forklares som kapasiteten til å leve et liv som om vi ikke vet hva vi faktisk vet. Vi vet at jorden vil lide om vi ikke gjør noe med klimautfordringene, men er ikke villige til å ta inn over oss realiteten at det krever endring fra oss selv. 

Identitet: Vi mennesker bruker ofte produkter og merker til å kommunisere vår identitet, man kan gjøre det gjennom mat, klær, eller biler for eksempel. Hva om jeg så på meg selv som en bilentusiast, og at jeg ikke følte meg som et komplett menneske uten 6 bensinslukende biler i garasjen. Man trenger ikke være klimaforsker for å skjønne at det ikke er bærekraftig. Problemet oppstår når noen sier til meg at “det du driver med er ikke bærekraftig”, eller “om alle lever som deg vil vi trenge 10 planeter”. Jeg vil da ikke oppfatte dette som et argument basert i fakta, men et angrep på min identitet. En normal reaksjon vil da være forsvarsmodus, og eller angrep. Det er ikke slik vi skaper god dialog om klima, eller gode debattklima for den saks skyld.

Så hva skal man egentlig gjøre? Er all klimakommunikasjon dømt til å feiles og jorden til å overopphetes?

Kanskje ikke, Professor Stoknes presenterer heldigvis også fem nye strategier for effektiv klimakommunikasjon

Sosial: I stedet for at klimakommunikasjon er langt unna, i tid og rom, så bør det heller være sosialt og lokalt. Det vil si; ingen fler bilder av triste isbjørner på ensomme isflak, men heller bilder av mennesker i settinger vi kan relatere til. Det er oss dette handler om, ingenting er mer nært enn lokalmiljøene vi lever i.

Simple: Gjør det enkelt! Det er mange små grep vi kan ta for å gjøre det enklere for oss å ta de riktige valgene, teorien om dulting (nudging) er et eksempel på dette. Å lage mindre asjetter har vist seg som et effektivt virkemiddel til å redusere matavfall. Et annet eksempel på dulting kan være å gi de beste hyllene i butikken til bærekraftige varer, eller et kjent eksempel fra Schiphol flyplass i Nederland, der de plasserte en falsk flue i urinalen for å redusere søl. Eksperimentet førte til en reduksjon på 80%. Disse adferdsøkonomiske grepene hjelper å kontre dissonansen, og fungerer som en støttespiller for å få holdning litt nærmere handling.

Support: Klimakommunikasjon ender ofte opp som opphetede krangler om kostnader, arbeidsplasser eller politikk. Om vi heller benytter andre vinklinger så vil det være enklere å nå gjennom til flere. Å snakke om muligheter istedenfor begrensninger vil hjelpe å engasjere. Mulighetene for fornybar energi er endeløse og de teknologiske fremskrittene som skjer i feltet er fantastiske kilder for inspirasjon til god kommunikasjon. Disse vinklingene er langt bedre en dommedagsteorier og lignende.

Story: Det største problemet vi står ovenfor er ikke at folk ikke tror at klimautfordringene er ekte. Det største problemet er at de ikke tror vi vil løse problemet. Ifølge Professor Stoknes så tror 82% at vi ikke vil klare det. Utfordringen er i så fall enorm. Det vil bli nødvendig å skape gode, realistiske narrativer slik at flere vil tro at vi kan løse denne utfordringen sammen. Vi har nylig sett at vi klarer å samarbeide mot en trussel under utvikling av covid vaksinene som nå blir satt over hele verden. Om man kan få en lignende mobilisering av ressurser til å håndtere klimaspørsmålet så vil vi se fremgang.

Signal: Å vise til tall om hvor mye co2 det er i atmosfæren, eller grafer som forteller om jordens stadig stigende temperatur er dårlige signaler å sende. Det er ikke motiverende, og det er heller ikke noe en enkel person kan håndtere alene. Vi må sende signaler som motiverer til handling, ikke som skaper en følelse av håpløshet. Et eksempel kan være å snakke om økning i grønn vekst, eller fortelle oss mer om vårt eget forbruk, som vi faktisk har en forutsetning til å gjøre noe med.

22 Replies to “Mentale barrierer for klimakommunikasjon – Hvordan å bryte gjennom dem?”

  1. Pingback: dumps cvv
  2. Pingback: pic 5678
  3. Pingback: White House Market
  4. Pingback: good dumps
  5. Pingback: funeral home
  6. Pingback: ww88 thailand
  7. Pingback: kardinal stick
  8. Pingback: Illuminati Europe
  9. Pingback: Learn More
  10. Pingback: relx
  11. Pingback: sex on shrooms

Leave a Reply to hebergementwebs748 Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *