Bør markedsførere være redde for kunstig intelligens?

Et av de største buzzwords innen teknologi de siste årene er artificial intelligence (AI), eller på norsk kunstig intelligens (KI). De fleste som hører dette uttrykket vi nok få assosiasjoner til scener fra filmer som Terminator eller Ex-Machina; roboter som ser ut som og oppfører seg som mennesker (og tilsynelatende ikke vil oss vell). Til tross for at tropene vi ser i disse filmene er svært engasjerende så er de nok med på å skape et feil inntrykk av hva KI faktisk er. Og om vi beveger oss ut av filmens verden og tar en titt i Oxford dictionary så definerer de kunstig intelligens på en litt annen måte;

 “The theory and development of computer systems able to perform tasks normally requiring human intelligence, such as visual perception, speech recognition, decision-making, and translation between languages.”

Kort fortalt så defineres kunstig intelligens som en underdel av faget informatikk, der målet er å skape datasystemer som kan utføre oppgaver som vanligvis ville krevd menneskelig intelligens. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til: visuell persepsjon, stemmegjenkjennelse, beslutningstagning og oversettelse mellom språk. Med andre ord, KI er ikke nødvendigvis “killer-robots” som vil ta over verden. Betyr dette at vi ikke bør bekymre oss for KI? Og hva med meg? Bør jeg som markedsfører bekymre meg for at en robot skal ta jobben min?

Transportbransjens ragnarokk

For de som har fulgt utviklingen av kunstig intelligens så er det åpenbart at denne typen teknologi kommer til å revolusjonere hvordan vi arbeider. Mange jobber vil forsvinne, mens nye jobber vil skapes. Dog, noen jobber er mer utsatt enn andre, og det finnes allerede teknologi som har potensialet til å gjøre store deler av verdens arbeidstakere arbeidsløse. Det beste eksempelet er kanskje transportbransjen. I følge tall fra statista jobber over 10 millioner EU borgere i transportbransjen. Dette inkluderer alt fra lastebil og taxisjåfører til piloter, og mannskaper på lasteskip, mm. Vi ser allerede at løsninger for autonome kjøretøy kommer til markedet. Selv her i lille norge har vi våre egne pilotprosjekter på selvkjørende busser, og når man da også har aktører som Tesla, Google og Apple som er dypt investert i å gjøre autonome kjøretøy til en virkelighet så kan man jo fort tenke seg at det spøker for transportbransjen. Inkludert i denne oversikten er også lagerarbeidere, de har fått kjenne på kroppen hvordan kunstig intelligens kan påvirke deres arbeidshverdag. Selskaper som Amazon og UPS har i mange år brukt algoritmer til å effektivisere sine tjenester. Et spørsmål man kan stille seg er om hvor vil den menneskelige komponenten bli av i denne verden drevet av metrics og data. Dette vil jeg se nærmere på i min neste bloggpost om de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens,

Kreative maskiner

At “manuelle jobber” innen industri, landbruk og transport blir erstattet av maskiner kommer nok ikke som en overraskelse på de fleste. Om man ser på historien kan man trekke linjer til bøndene som mistet jobben under den industrielle revolusjon, eller hvordan hester ble erstattet av biler på starten av 1900 tallet. Men oss markedsførere da? Jobbene våre er vell alt for kompliserte for å bli erstattet av en kunstig intelligens? Ettersom markedsføring er et veldig bredt fag som inkluderer mange aspekter vil jeg se på det aspektet jeg tror det vil være vanskeligst for en maskin å reprodusere; det kreative. Ta tekstforfatting som eksempel, kan en KI faktisk utforme en tekst som vekker følelser hos leseren? Dessverre for meg som har betalt masse penger for fag som tekstforfatting, kreativ skriving og retorikk så virker det som maskinene ikke er så langt bak. Novellen “The day a Computer writes a novel”, ikke overraskende skrevet av en KI, kom seg gjennom første runde til finalen i en japansk litteraturpris i 2016. I dag finnes det også sider der du kan skrive inn hele eller deler av setninger, deretter genererer en kunstig intelligens teksten for deg. Sjekk ut http://ai-writer.com/ og https://deepai.org/machine-learning-model/text-generator. Disse generatorene er ikke i nærheten av å kunne automatisk produsere tekster som faktisk kan brukes i markedsføring, men de kan gi en ide av hvor utviklingen er på vei.

Visuell kommunikasjon er også et aspekt som man kunne tenke seg ville vært vanskelig for en maskin å reprodusere. Å kommunisere effektivt med bilder og video krever kjennskap til målgruppen, kultur, samt bildekomposisjon. Kan en maskin ha et “øye” for slike ting også? At en maskin kan skape effektive bildeannonser med tekst og bilde sammen har jeg ikke funnet bevis for enda, men det finnes mange eksempler på kunst skapt av KI. Det mest kjente eksempelet er nok dette portrettet som ble solgt på aukson for $430 000! 

Marketing bot, or not?

Så, om KI allerede kan skrive noveller som vinner litteraturpriser, lage kunst som selges for millioner av kroner på auksjon, samt komponere klassisk musikk. Hva er det som stopper den fra å ta jobben min? Burde jeg publisere en kronikk i Kampanje der jeg argumenterer for at alle markedsførere bør streike til regjeringen gjør forskning på KI ulovlig? Selv om tanken på en gjeng markedsførere lenket fast til dørene på NTNU er ganske underholdende så vil jeg avslutte dette innlegget med litt håp. Forskjellige KI vil i prinsippet vil kunne utføre de operasjoner nødvendige for en markedsfører. Men det vil ta lang tid før den kan gjenskape det aller viktigste; den helhetlige forståelsen. For selv om en kunstig intelligens kan skrive tekst, generere bilder og søke seg gjennom enorme datasett så vil det ta mye lengre tid før den kan gjøre alle disse tingene med en holistisk tilnærming. Den umiddelbare fremtiden for markedsførere og kunstig intelligens vil nok heller bli en slags symbiose med teknologien . Vi er nok ikke langt unna et punkt der oppgaver som analyser og segmentering blir gjort utelukkende av en KI. Om vi vil få en fullt bevisst “marketing bot” vil kun tiden vil vise, forhåpentligvis er jeg pensjonert før den tid kommer…

-Petter

5 overlevelsesteknikker for pandemi-studenter

Etter nærmest et år med sammenhengende hjemmeskole begynner nok de fleste å bli ganske lei av å ikke kunne gå på campus. Personlig er jeg hvertfall ganske sugen på samtaler der avstand kun er relevant for hvilken soner du trenger på ruter-appen. Dessverre virker det som at vi også i år må forholde oss til en ganske annerledes hverdag. Derfor gjelder det å være forberedt! I denne artikkelen vil jeg dele mine beste overlevelsesteknikker for studenter under en global pandemi.

1. Finn deg en kollokviegruppe

Når norge i mars innførte de første korona-tiltakene var det første gang mange av oss fikk kjenne på følelsen av isolasjon. Dager som skulle vært fulle av meningsfulle sosiale interaksjoner ble fylt med sorte ruter på zoom og overveldete lærere som ikke skjønte at de var på mute. Å si at læringsutbyttet vår ble redusert ville vært en enorm underdrivelse. I denne perioden var jeg sjeleglad for at jeg hadde en fantastisk kollokviegruppe (shoutout til Amir og Viktoria). Uten de digitale møtene vi hadde i denne perioden så ville jeg nok gått på veggen langt fortere en det jeg gjorde… Om du bare skal ta til deg en av teknikkene jeg gir deg vil jeg at det skal være dette! (Et lite ekstra tips: Vær frempå første skoledag og finn de engasjerte i klassen, det er mange som leter etter kollokviegruppe og de beste blir plukket opp fort!)

2. Bruk alternative arbeidsplasser

Som jeg nevnte innledningsvis så er vi nok alle ganske klare for å returnere til campus. I min erfaring kan det å studere hjemmefra over lengre periode bli veldig monotont. En fantastisk måte å få tilbake normaliteten i hverdagen på er å dra et annet sted for å arbeide eller se forelesninger. Selv om forelesningene foregår digitalt så finnes det fortsatt mange steder på skolen man kan arbeide med avstand. Bibliotek som nye Deichman i Bjørvika eller Nasjonalbiblioteket ved Solli plass er også eksempler på steder der du kan finne gode arbeidsplasser. Alternativt kan man jo planlegge med kollokviegruppen å ha noen dager der man arbeider hos hverandre, eller møtes på et av de forutnevnte stedene. Ved å ha et sted man drar til om morgenen for å jobbe så føles dagen mer innholdsrik og man får også mer frisk luft, noe jeg skal komme tilbake til senere. 

3. “Hack” deg inn i flow-state

Har du noen gang opplevd at tiden bare flyter forbi? Flow-state er et psykologisk fenomen som lenge har blitt omtalt i sportspsykologi, men som i senere tid er blitt mer allmenn kjent. Prinsippet er at ved de riktige forholdene så kan vi mennesker komme inn i et “superkonsentrert modus” der tiden bare flyter forbi og vi utfører det vi skal nærmest uten å være mentalt til stede. I min personlige erfaring er det noen grep man kan ta for å enklere komme inn i flow-state når man studerer. Det første er å ha en klart definert arbeidsoppgave, om du ikke er helt sikker på hva du faktisk skal gjøre så blir det vanskelig komme inn i flow-state. Det andre er å minimere distraksjoner, dvs ta av varslinger på mobilen, rydd opp arbeidsplassen, lukk unødvendige faner på datamaskinen, og be de rundt deg om gi deg arbeidsro. Om du også forbereder alt du trenger av mat/drikke/kaffe før du begynner vil det gi mindre sjanse for at eksterne faktorer skal få deg ut av din deilige flow-state. Når du har disse tingene på plass så er det siste du trenger en trigger. Jeg støtte på teorien rundt flow-state da jeg studerte sosialantropologi på NTNU og siden da har jeg brukt den samme spillelisten som en “flow-state trigger”. Hva som fungerer er forskjellig fra person til person, men for meg virker det som musikk uten vokaler er mest effektive. Over tid har hjernen min vendt seg til at når denne spillelisten blir satt på så skal vi i arbeidsmodus, og jeg kommer mye lettere inn i flow. Disse tipsene er hentet fra min egen erfaring, men om du ønsker å lære mer om flow så vil jeg anbefale boken Flow: The Psychology of Optimal Experience av Mihaly Csikszentmihalyi. Du finner du også spillelisten jeg bruker her:

4. Alternative pauser

Når alle studier foregår digitalt kan det bli fort gjort å tilbringe hele/mesteparten av dagen inne i leiligheten. Dette er ikke bra for noen, ikke for deg, og ikke for de du bor med. Vi trenger alle tid for oss selv og tid ute i frisk luft. Om vi lever som innestengte i leilighetene våre nå så utnytter vi ikke den gylne sjansen vi nå har til å ha alternative pauser. Man kan ta seg tid midt på dagen til å gå en tur i skogen, eller løpe seg en tur. Nå som snøen har kommet så kanskje du vil ta deg en tur på ski? Om været er dårlig kanskje du kan ta tiden til å lage deg en skikkelig digg lunsj? Sjekk ut denne oppskriften på shakshuka fra New York times Cooking. Det er en sykt digg lunsj du fikser opp på relativt kort tid og du trenger bare en panne (vi har jo ikke hele dagen til oppvask heller).  Shakshuka With Feta Recipe

5. Gi deg selv litt slack

Noen ganger kan det være greit å minne seg selv på at vi lever i en utfordrende tid. Vi er de første studentene i dette århundret som har måttet studere under en global pandemi. I denne perioden har jeg for første gang i mitt liv virkelig følt meg demotivert og ikke mentalt der jeg ønsker å være. Jeg tror at blant de som vanligvis ikke sliter med psyken er det nok mange som har fått kjenne hvordan det er i disse månedene. Og for de som allerede trengte hjelp så er nok situasjonen ikke blitt noe bedre. Vi fortjener alle litt slack, og om du virkelig gikk på trynet så håper jeg at du kan finne litt trøst i dette faktum; alle fag kan tas opp.

-Petter